Hundreårsfeiringens utgangspunkt var en historisk hendelse: unionsoppløsningen med Sverige. En målsetting for markeringen var å belyse Norges utvikling fra 1905 til 2005 - samt å løfte fram begivenhetene i 1905, og å anspore til historieinteresse.

En lang rekke arrangement i det offisielle programmet, så vel som mange andre tiltak i 2005, hadde et historisk perspektiv. Enkelte spesifikt på hendelsene i 1905, noen for tiden opp til 1905, atskillige for hundreåret fram til 2005 - og en del med et perspektiv for samtiden og framtiden.

Forskning og formidling

Intensivert søkelys på norsk - og norsk-svensk - historie utgjorde en stor del av det offisielle programmet for hundreårsfeiringen; fra historiefaglig forskning og formidling til de mer populærhistoriske framstillinger, bl.a. fra fjernsyn, radio og scene - og fra det bilaterale via det nasjonale til det lokale perspektiv.

Det mest omfattende faghistoriske tiltak knyttet til jubileet var "Prosjekt 1905: norsk-svenske relasjoner i 200 år". Med tilhold ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo, med støtte fra Riksbankens Jubileumsfond og NORGE 2005 AS, og koordinert av institusjonen Voksenåsen, etablerte prosjektet et norsk-svensk nettverk av forskere som beskjeftiget seg med relasjoner mellom Norge og Sverige i perioden, med særlig vekt på siste del av unionstida. Prosjektet var i virksomhet fra 1999 og ut 2005, og rundt 200 forskere deltok. Forskningen er formidlet gjennom bøker og web, konferanser og seminarer, doktorgrader og hovedoppgaver, konkurranser og skoleprosjekt, samt utstillinger, mm. Prosjektet bidro også i stor grad som ressurs for andre tiltak under markeringen, og ikke minst for media. Prosjektets daglige ledelse besto av professorene Øystein Sørensen og Stig Ekman, med Ruth Hemstad som prosjektleder.

Fagkonferansen "Norske historikerdager" arrangeres hvert tredje år, og ble i 2005 avholdt som et jubileumsmøte knyttet til markeringen av unionsoppløsningen. Konferansen, i regi av Institutt for historie og klassiske fag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Den norske historiske forening, ble avholdt i Trondheim, med to tema: Unionsoppløsningen i 1905 og hva Norge deretter har brukt sin utenrikspolitiske selvråderett til. "Bernadotteseminarene" i regi av Voksenåsen og NORGE 2005 AS hadde som mål å beskrive unionstida med utgangspunkt i kongefamilien - bernadottene. En ganske så unik tilnærming til 1905 hadde Nynorsk kultursentrum anlagt i"Med blikk for republikk" - en temautstilling om de norske republikanerne (hvorav mange var målfolk) og deres stillingstaken i 1905 og deretter. Dette var ett av fem delprosjekt som inngikk i dets store prosjektet "Dei mange røystene".

Størst publikum hadde fjernsynsdokumentaren "Drømmen om Norge", en serie i 12 deler utarbeidet og kringkastet av NRK, som nådde til sammen seks millioner seere. Med et til dels humoristisk blikk på den kulturhistorie som fra 1850 har formet nordmenn og det norske, hadde serien bred appell, og bidro til større bevissthet både om fortid og samtid. Serien var en reise i nyere norsk historie, med spørsmålene: hva er en nordmann, hva er den norske identitet - hvem er vi? Serien ble presentert av Stian Barsnes Simonsen i rollen som seg selv - der han gjennom drøyt 150 års norsk historie havnet i sentrale hendelser og møtte historiske personer - som også ble presentert gjennom arkivmateriale og intervjuer. Denne supplerte NRK med en annen, til dels parallell, serie: "Norge slår gnister" tok for seg framveksten av det moderne, industrialiserte Norge, fra forrige århundreskifte til i dag.

Karine Munchs dokumentar "Stemmer fra 1905", med førstehånds skildringer av åtte personer som opplevde året, ble vist både på norsk og svensk tv. Opplevelsene deres belyste mange sider rundt konflikten; fra jenta som husket opprustning og spenning langs den svensk-norske grense, via unggutten som hørte sin svenske far tale varmt om Norges rett til frihet, til små jenter som tok farvel med sine brødre som skulle ut og kjempe for Norge. Gamle stillbilder og unike filmsnutter, som bl.a. viste den militære opprustning på svensk side, inngikk i produksjonen. En storstilt satsing med bredt nedslagsfelt var også TV2s produksjon "Alt for Norge", som både var kinofilm og tv-serie i 12 episoder. I filmen var Odd Børretzen guide til Norges korte historie etter 1905, bl.a. i søken etter svar på hva en nordmann er. For å få tilstrekkelig avstand til historien, lot Børretzen seg sende ut i verdensrommet for å se Norge i et større perspektiv og å beskrive den norske tilstanden derfra. Filmen ble produsert av Motlys, med delt regi av Rune Langlo og Sigve Endresen, mens Odd Børretzen deltok i utarbeidelse av manus. Fjernsynsserien bygde på mye av det samme materialet, men var en tematisert framstilling av nyere norsk historie.

Folkets kåring av "Hundreårets øyeblikk" var en annen måte å formidle norsk historie på: VGs lesere kåret - ut fra 80 nominerte og grundig presenterte begivenheter fra 1905-2005 - det største enkeltstående øyeblikk i perioden, med frigjøringen i 1945 som vinner. Dette, samt fire andre store øyeblikk, ble deretter motiv på frimerker. Et tilstøtende prosjekt i regi av VG, også det i samarbeid med NORGE 2005 AS, var invitasjonen til å sende inn egne fotografier fra folks møter med kongefamilien gjennom hundre år. De fleste innsendte bilder hadde aldri tidligere vært offentliggjort, og et utvalg ble presenterte gjennom 2004, og utgitt i egen bok i 2005. Også Hundreårets øyeblikk ble til bok. Se også presentasjon av Hundreårsfrimerkene, side 39

Kvinnehistorie er tema for nettstedet "Kvinnehistorie i Norge gjennom hundre år"; en webportal med inngang til tre ulike historiske utstillinger: Om stemmerettskampen, om kvinner i fagbevegelsen, 1970-tallets kvinnebevegelse, samt en samling fotografier av Norges første kvinnelige akademikere. Portalen ble utarbeidet av KILDEN - Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning. Utstillingen "Norsk i 100", i regi av Internasjonalt Kultursenter og Museum, besto av 15 historier om å krysse grenser - et bidrag til å formidle og forstå utviklingen av det norske samfunn ved å følge én slekt fra 1905. Prosjektet ga derigjennom også innblikk i norsk innvandringshistorie. Utstillingen inkluderte et formidlingsprosjekt i samarbeid med Oslo Byarkiv, gjennom Den kulturelle skolesekken, og det ble laget en vandreutstilling, vist i 2005-06.

Norsk filmhistorie ble markert bl.a. ved visninger på Cinemateket ved Norsk filminstitutt i Oslo. Under navnet "Den norske filmen gjennom 100 år" ble i alt 21 filmer vist. Ved NTNU i Trondheim ble en internasjonal forskerkonferanse avholdt, der filmens rolle i nasjonsbygging ble drøftet. Kongens rolle som nasjonsbygger ble belyst av Norsk filminstitutt, ved relansering av den nyrestaurerte filmen "Kong Haakon VIIs regjeringsjubileum 1945" - med HKH Kong Harald til stede.

Norgeshistorie gjennom 750 år ble favnet av Riksarkivets utstilling "Fritt eller bundet?", som viste en rekke historiske dokument, hvorav flere var lånt fra utenlandske arkiv. Knyttet til unionsoppløsningen ble også flere av dokumentene fra 1905 hentet fram. Utstilingen fant sted hos Riksarkivet i Oslo, samt på Internett. Historiske tekster ble tilgjengeliggjort på web også av Nynorsk kultursentrum, i prosjektet "Målpolitiske tekstar gjennom hundre år"; med tekster av en rekke sentrale nordmenn tilbake til 1646, året da den første dialektordbok ble utgitt i Norge.

Vandreutstillingen "Finnmark 1905-2005, et stykke norgeshistorie" var et stykke lokal historie i Finnmark; iverksatti regi av Gjenreisningsmuseet og vist på 15 museer og 18 skoler i fylket. Blant utvalgte prosesser i perioden ble særlig vekt lagt på næringsutvikling - fra pomorhandel til Snøhvitutbygging og kongekrabbeproduksjon - og på fornorskning, der Finnmark kringkaster og internatskoler spilte en sentral rolle. Historien i nord ble også belyst i prosjektet "Det grenseløse vannet" - med nettutstilling, fysisk utstilling og seminarer. I regi av Grenselandmuseet, viste utstillingen hvordan menneskene har utnyttet og utnytter Pasvikelva som ressurs. Hovedfokus var på hvilken rolle vassdraget har spilt og spiller i samarbeidet mellom nabolandene Norge, Finland og Russland.

Litteratur og bøker

En rekke bøker ble gitt ut i tilknytning til hundreårsjubileet; i stor grad knyttet til andre tiltak. I en særstilling står produksjonen fra "Prosjekt 1905" (se ovenfor), som bidro med flere sentrale bøker fra faghistorikere, ikke minst to antologier, utgitt både på norsk og svensk: "1905 - nye perspektiver" og "Svensk-norske relasjoner i 200 år"; begge redigert av Øystein Sørensen og Torbjörn Nilsson. Jubileumsverket "Norge og Sverige gjennom 200 år" utkom 8. juni 2005, med to bind: "Union och demokrati. De Förenade rikena Sverige-Norge 1814-1905" av Bo Stråth og "Sosialdemokratiets tidsalder, Norge og Sverige i det 20. århundre" av Francis Sejersted. Øystein Sørensen ga videre ut "1905 - en fredelig skilsmisse" og Torbjörn Nilsson "Unionen som nationalistisk vattendelare". En viktig del av nyere norsk historie ble fanget opp i trebindsverket "Norsk polarhistorie" - fra slutten av 1600-tallet og til i dag. Bokutgivelsen var nært knyttet til utstillingen "Det hvite eventyret", holdt i Tromsø, og det ble utgitt en ettbindsversjon på engelsk.

En sentral politiker fra unionsoppløsningen fikk sin biografi i tilknytning til hundreårsjubileet: Jørgen Løvland ledet den norske statsrådsdelegasjonen i Stockholm da han i mai 1905 utløste bruddet med kong Oscar 2. Per Eivind Hem skrev biografien "Jørgen Løvland. Vår første utanriksminister", utgitt 2005. En ny biografi om Christian Michelsen, stortingsmann og norsk statsminister fra mars 1905, ble påbegynt av Atle Thowsen, med utgivelse i forbindelse med Michelsen-jubileet i 2007. Boka "Norske Nobelprisvinnere", redigert av Nobelinstituttets forskningssjef Olav Njølstad, omhandler de ti nordmenn som har mottatt nobelpriser.

Barn og ungdom fikk sin egen historie dokumentert gjennom boka "Barn i 100" av Dagny Holm, med illustrasjoner av Anders Kaardahl. Forfatteren tar for seg barns oppvekst i Norge, og boka - som vesentlig er rettet mot barn - ble lansert samtidig med utstillingen med samme navn.

Musikk og drama

Hundreårsmarkeringen ble offisielt startet med den tv-overførte åpningsforestillingen i Drammens teater, 5. februar, med kongeparet til stede. Det var 100 år på 100 minutter, ved 100 artister, og med en teaterforestilling satt til 1905 - og et publikum i kostymer fra dette året - som ramme.

Konsertserien "Et eget århundre - Norsk orkestermusikk 1905-2005" ble holdt i regi av Musikkinformasjonssenteret. Med nyrestaurerte partitur kunne i realiteten glemt musikk hentes fram på nytt, og 20 norske orkesterverk ble framført av Bergen Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkesteret, Oslo Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester i 2004- og 2005-sesongene. I tillegg ble en praktbok med samme navn utgitt, med tekst på norsk og engelsk. "Classical Norway 1905 -2005 in Music" var en boks med fem CDer, med Geir Tveit, Harald Sæverud, Johan Halvorsen, Johan Svendsen og Edvard Grieg på repertoaret, framført av Arve Tellefsen og Sigurd Slåttebrekk med Oslo Filharmoniske Orkester, dirigert av Mikhail Jurovskij.

Et lokalt musikalblikk på 1905 ble gjort gjennom "Ei Ny Tid", en helt ny teateroppsetting, skrevet av Hans Magnus Ystgård og med musikk av Asgeir Skrove. Musikalen omhandlet begivenheter i Trøndelag i 1905, særlig byggingen av jernbanen Hell-Sunnan. Musikalen var Nord-Trøndelag fylkeskommunes hovedarrangement for hundreårsmarkeringen, iverksatt av Steinkjer kommune i samarbeid med teaterselskapet Innspæll, samt lag i kommunen. Nyskrevet for hundreårsfeiringen var også "100 år og like stri", oppført under Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, i et samarbeid med Sogn og Fjordane teater, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune. Den humoristiske forestillinga om Norge som selvstendig nasjon var skrevet av Hans Sande og med musikk av Einar Mjølsnes og Øyvind Lyslo.

En annen ny oppsetning, skrevet for feiringen på oppdrag av Østfold fylkeskommune, var operaen "Aurora", komponert av Trygve Madsen, med Den Norske Opera som kunstnerisk ansvarlig og rundt 25 ulike samarbeidspartnere. Handlingen ble hentet fra Den store nordiske krigen (1700-1721), og henledet til at det til tross for tidligere militære konflikter i Norden var mulig å gjennomføre en fredelig unionsoppløsning i 1905. Uroppføringen skjedde på tusenårsstedet Fredriksten. Også Marker teaterselskap utnyttet historiske kulisser, ved å oppføre stykket "Fare, fare krigsmann" av Kristin Lyhmann på Nordre fort, en av grensefestningene fra 1905. Stykket formidlet den lokale historien fra dette året.

Annet

En av Norges store nasjonale malere, Nikolai Astrup, ble løftet fram som del av hundreårsfeiringen. Utstillingen "Nikolai Astrup - tilhørighet og identitet" viste nærmere hundre verk av kunstneren, som hadde sin debut nettopp i 1905 - og han gikk inn i den daværende nasjonalromantiske bølge, bl.a. med sine skildringer fra Jølster. Astrups kunst ses i sammenheng med internasjonale strømninger innen bildekunst, arkitektur, litteratur og musikk i samme periode, hvilket ble satt fokus på i den store praktboka som fulgte utstillingen. Prosjektet var et samarbeid mellom Haugar Vestfold Kunstmuseum, Drammens Museum og Bergen Kunstmuseum, med Øystein Loge og Einar Wexelsen som kuratorer. Utstillingen er vist på åtte steder, i 2005 og 2006, med eget formidlingsprogram rettet bl.a. mot barn.

Norgeshistorien presentert gjennom ting - norsk formgiving og kunsthåndverk - var ramme for utstillingen "Typisk norsk", utarbeidet i regi av Norske Kunsthåndtverkere, og vist på Vigelandsmuseet i Oslo, Museum für Kunst under Gewerbe i Hamburg, samt HV Atelje i Stockholm og på Varberg Slott i Varberg. Utstillingen viste historie, men bidro til økt interesse også for samtidig norsk kunsthåndverk og design, ikke minst i utlandet.

Se også prosjektkatalogen.