I 2005 markerte Norge at hundre år var gått siden oppløsningen av unionen med Sverige, i 1905. Jubileet ble markert av det offisielle Norge, og det ble feiret gjennom en lang rekke arrangement over hele landet.

hva
hvem
hvor
hvordan
hvorfor
hvorledes

hva var hundreårsmarkeringen?

Feiringen var en bredt anlagt markering av at hundre år var gått siden unionen mellom Norge og Sverige fra 1814 ble oppløst på fredelig vis, sommeren 1905. Offisielt var det, etter politisk beslutning, en markering av et jubileum; faktisk sett ble jubileet feiret - på begge sider av grensen.

Feiringen av 100-årsjubileet for oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige - hundreårsmarkeringen - var et reelt kulturløft av unikt format og med vid horisont. Gjennom en rekke tiltak i offentlig og annen regi ble store deler av folket inkludert.

hvem sto for hundreårsmarkeringen?

Feiringen var først og fremst summen av alle de initiativ og tiltak, prosjekt og arrangement - offentlige så vel som mindre offisielle - som fant sted opp mot og i løpet av 2005. De fleste institusjoner og organisasjoner, lag og foreninger i Norge var på en eller flere måter delaktig i markeringen.

Hundreårsmarkeringen var samtidig et offentlig anliggende, som ble politisk initiert og i stor grad offentlig finansiert. Den ble vedtatt av Stortinget, fulgt opp av Kulturdepartementet - og satt ut i livet, med en koordinerende og landsdekkende funksjon, av det statlige selskapet HUNDREÅRSMARKERINGEN-NORGE 2005 AS.

Markeringen fra det offentlige Norge ble styrt fra Statsministerens kontor, og involverte flere aktører, framfor alt Slottet, Stortinget og Regjeringen, samt Utenriksdepartementet (UD), hvor sistnevnte sto for det storstilte Utenlandsprogrammet. Særlig omfattende var dernest bidragene fra Forsvaret og Kirken.

hvor fant hundreårsmarkeringen sted?

Feiringen fant først og fremst sted over hele Norge, hvor det knapt var noe sted som ikke på ett eller flere vis hadde et tiltak eller en tilstelning som var knyttet til jubileet. Dernest var det omfattende aktivitet i Sverige, også i regi av svenske myndigheter og institusjoner. Norske myndigheter tok jubileet til andre land.

hvordan var tilnærmingen til hundreårsmarkeringen?

Feiringen skulle etter Stortingets syn verken være en snever historisk eller en uheldig nasjonalistisk jubilering. Snarere skulle det være en verdig markering - med et vidt perspektiv som plasserte Norge som verdensborger, som la vekt på det internasjonale, og som utfordret den nasjonale identitet.

Det offisielle programmet, utviklet og koordinert av NORGE-2005 AS, var innrettet i tråd med myndighetenes føringer, med vekt på å inspirere og involvere, engasjere og utfordre - så langt mulig over hele landet. Med utgangspunkt i programtittelen Verdensborger i 100 år skulle fortid, samtid og framtid belyses.

Det ble satt som målsetting at offentlige initiativ og statlig støtte skulle generere flerfoldige tiltak fra annet offentlig så vel som fra privat hold. Programmet skulle inspirere til idéskaping og initiativtaking; prosjekter skulle være inkluderende og innovative - og så langt mulig sikte seg inn mot hele landet.

hvorfor fikk deler av hundreårsmarkeringen negativ omtale?

Feiringen fikk enorm oppmerksomhet, vesentlig gjennom omtale av aktiviteter og arrangement, men også på det politiske og konseptuelle plan. Ikke minst ble det mye diskutert om året skulle kalles en markering eller et jubileum, hvordan organiseringen skulle være - og hva markeringen skulle føre til.

Dernest kom økonomiske forhold i søkelyset. De økonomiske problemene for NORGE 2005 AS, som ble åpenbare i 2005, medførte mye oppmerksomhet og sterk kritikk - og at styre og ledelse ble skiftet ut. Med mangelfull styring, og på vei mot et betydelig underskudd, måtte selskapet tilføres nye midler fra staten.

hvorledes vurderes hundreårsmarkeringens sluttresultat?

Feiringen ble det kulturløft - som skapte det engasjement og den deltakelse, den debatt og den selvransakelse - som Stortinget hadde forutsatt og forventet. Jubileet bidro til økt oppmerksomhet på historien, og ikke minst: Det bidro til fornyet og forsterket fokus på Norges forhold til sin gode nabo Sverige.

Se ellers innholdskategorien Selskapet og Markeringen